Brev 1889.12.08. fra RMH til Nationaltidende.

Research, transkribering og kommentarer af Jørgen Malling Christensen.

Kommentarer og illustrasjoner ved Sverre Avnskog.

JMC: Dette håndskrevne brev findes i Rigsarkivet i en konvolut med påskriften: ”Strid med G. Jørgensen 1889”. Sammen med Malling-Hansens brev ligger en erklæring, håndskrevet af RMH, som tre lærere har underskrevet for at vise deres støtte til Malling-Hansen. Jeg hæfter mig særlig ved denne formulering i erklæringen:

”..foruden at være Fader til Døvstummevæsenets Organisation her i Landet i 1867”.

 - Ikke fordi jeg er uenig med Malling-Hansen i denne karakteristik! Han var i sandhed den som fik gennemført ”den danske deling” i 1867, og han var uden tvivl den som fik ideen til og gennemførte oprettelsen af Fredericia-Instituttet. Men det interessante er at konstatere, hvor vigtigt det var for Malling-Hansen, at dette skulle være en del af hans eftermæle.

SA: Det fantes tre karftsentre innen undervisningen av døvstumme i Danmark i andre halvdel av 1800-hundre-tallet, representert ved tre meget viljesterke menn: Rasmus Malling-Hansen, Johan Keller og Georg Jørgensen. I mine øyne var Rasmus Malling-Hansen den absolutt viktigste personen av disse tre, hva angår organiseringen av skolene og fordelingen av elever mellom dem. Men både Georg Jørgensen og Johan Keller forsøkte ved ulike korsveier å tillegge seg selv en langt større betydning enn de i realiteten hadde.

Begge disse sterke mennene forsøkte flere ganger å ta æren for tiltak som de overhode ikke hadde æren for, og for den som kjenner disse sakene i detalj, så er det helt opplagt at det var Malling-Hansen som sørget for at "den danske delingen" fra 1867 ble som den ble, og han sto egenhendig bak lovforslaget om å opprette instituttet i Fredericia basert på talemetoden. På samme måte var det helt og holdent hans fortjeneste at organiseringen kulminerte med gjennomføringen av Kommisjonen av 1888 forslag, og undervisning av døvstumme i Danmark ble underlagt en statlig, felles, overordnet plan.

Det statlige døvstummeinstituttet i København gjorde allerede i 1840-årene forsøk med undervisning etter talemetoden, men konkluderte med at den ikke var egnet som undervisningsmetode for alle døvstumme barn, og særlig ikke for de som var født døve (egentlig døvstumme) og/eller var svakt begavet. Men da Dahlerup etablerte sin skole basert på talemetoden, kjøpte instituttet plasser for de elevene de anså kunne profitere på metoden. Dette fortsatte da Johan Keller overtok skolen, og det ble etablert en fordeling av de døvstumme elevene som synes å ha fungert godt.

Foranledningen for at den danske delingen av 1867 ble lovfestet, var at Keller ønsket å rokke ved den etablerte fordelingen, og mente at hans skole burde overta en større del av elevgrunnlaget. Dette satte Malling-Hansen seg i mot, og Ministeriet sluttet seg til hans innvendinger, og den fordelingen som allerede var etablert, ble nå lovfestet. I ettertid er oppfatningen blant enkelte at det var Keller og Malling-Hansen som sammen skal ha æren for denne fordelingen, men faktum er altså at den allerede var etablert, og Malling-Hansen sørget for at den fortsatte. Keller kjempet for en annen ordning, men tapte kampen.

Det må også kunne slås fast at Georg Jørgensen overhode ikke spilte noen rolle i etableringen av instituttet i Fredericia. Han var kun vanlig lærer ved Instituttet i Købehavn og uttalt tilhenger av talemetoden, men det var forstander Malling-Hansen som fremsatte lovforslaget om å etablere et institutt i Fredericia, og det var han som foreslo at det der skulle undervises etter talemetoden. Det var også han som anbefalte at Geoerg Jørgensen skulle utnevnes i stillingen som forstander ved Fredericia.

At de to herrene Johan Keller og Georg Jørgensen i ettertid forsøkte å utnevne seg selv til foregangsmennene for organiseringen av undervisningen i Danmark, kan trygt erklæres som en tilsnikelse uten grunnlag i realitetene. Deres innsats var preget av en temmelig ensidig kamp for sine egne institutter, mens Malling-Hansens innsats bar preg av prinsipiell tenkning og overordnet planlegging uten ensidig forus på sitt eget institutt. Og hans prinsipielle syn vant frem til slutt, da den kommisjonen han var drivkraften for vant frem med sine forslag i 1890.

De ulike indlæg i denne debat; jeg har hidtil fundet nedenstående, men der kan findes flere:

1) Bechs artikel i B.T. 1889.11.28

2) Malling-Hansens indlæg i B.T. 1889.11.30

3) En usigneret artikel i Nationaltidende 1889.11.30

4) G. Jørgensens indlæg i Nationaltidende 1889.12.02

5) G. Jørgensens replik i Berlingske Tidende 1889.12.02

6) Berlingske Tidende 1889.12.04, replik fra Bech.

7) Malling-Hansens brev i Nationaltidende 1889.12.08

8) Artikel i Dagbladet, København, 1889.12.16

Malling-Hansens brev:

610/1889

    Døvstummeundevisningen. Hr. Redaktør! Turde jeg bede om Optagelse i Deres meget ærede Blad for følgende:

     I ”Nationaltidende” for i Lørdags fandtes Uddrag af den Betænkning, som af vedkommende Kommission nyligen er afgiven til Ministeriet for Kirke- og Undervisningsvæsenet angaaende Døvstummesagen. I denne Artikel findes følgende Udtalelse:

     ”Forstanderen for Anstalten” (det Kgl: Døvstumme-Institut)”i Fredericia, Jørgensen, som er den Mand, der oprindelig har udkastet Planen til denne Anstalt - - -”

     Denne Sætning synes at være saa tydelig som vel muligt, ikke destomindre mener Hr. Forstander Jørgensen ( i ”Nationaltidende” for igaar), at den ”kan fremkalde Misforstaaelser”, og han fremkommer derfor med nogle ”Oplysninger”, der vistnok ere mere skikkede til at indsætte Misforstaaelser i den citerede Sætning end til at borttage saadanne.

     Mangel paa Klarhed bør ikke bebrejdes samme Sætning, men derimod det, at den er i modstrid med den (ulæseligt ord) Del af Betænkningen, der ellers i alt det øvrige af ”Nationaltidendes” Artikel benyttet rigtigt, og tillige er i Modstrid med de faktiske Forhold; mig idetmindste er det ganske ubekjendt, at nævnte Forstander skulde være ”den Mand, der oprindelig har udkastet Planen til” det Kgl.D.I. i Fredericia.

Det Kgl. Døvstumme-Institut i Kjøbenhavn, den 8 Dec. 1889.

                                 Ærbødigst

                                 R. Malling-Hansen.