1870.07.26 Danish

SA: Dette er et meget interessant brev, som vi først ganske sent i prosessen med å skrive inn alle Malling-Hansens kjente brev elektronisk, er blitt oppmerksom på. Vi kjenne pr dags dato kun til en transkribert versjon, som stammer fra arkivet til det danske konsulatet i New York. Vi har to brev fra dette arkivet, og de er der merket KNY 1871/109. Begge disse brevene var opprinnelig håndskrevne, og inneholder noen meget interessante opplysninger om de aller første skrivekuglene som ble bygget. De er skrevet til general Christensen i New York, og det har voldt oss en del besvær å finne ut hvem den angjeldende Christensen egentlig er, for RMH korresponderte også med en Christensen i København. Lenge trodde vi at det dreide seg om en og samme person, men nyere undersøkelser har vist at dette brevet er til danskamerikaneren Christian Thomsen Christensen, som bl a deltok i den amerikanske borgerkrigen og ble utnevnt til general. Han var i en periode på ca tre år, fra 1870 til 1873, konsul ved det danske konsulatet i New York, og drev også forretningsvirksomhet i perioder. Han var kjent for å være en god støttespiller for dansker i Amerika. Avskriveren har modernisert skrivemåten en del, bl. a. sløyfet stor forbokstav i substantiv og bruker å i stedet for aa, og vi gjengir her brevet i den moderniserte form.

26/7 1870

R. Malling-Hansen.

Det kgl. Døvstumme-Institut,

København.

For nogle dage siden kom jeg ved at gennemlæse forskellige lands lovbestemmelser angående patenvæsenet til den antagelse, at De, hr. general, vistnok næppe vil kunne udføre det af Dem med så megen velvilje overtagne hverv, at erholde mig patent på min opfindelse, med mindre De fra mig modtog en skriftlig fuldmagt, samt tegninger og beskrivelser, der vare underskrevne af mig selv. Det er jo vanligt, at der er undtagelser fra de givne regler, og at der måske allerede er sikret mig patent i Amerika på skrivekuglen, men for det tilfælde, at dette endnu ikke har kunnet ske, så – da sagen i høj grad haster – har jeg skaffet den omtalte fuldmagt m.m., som jeg vedlagt tillader mig at sende (NB! Ej vedlagt sagen). Navnet på patentagenten står in blanco. Hvad det angår, at sagen haster, da må jeg tillade mig at oplyse, at den hele beskrivelse af min opfindlse skal bekendtgøres i Sverige (i henhold til loven der) senest i de allerførste dage af september d.å., da jeg ellers miste det svenske patent, men sker denne bekendtgørelse før patentet er sikret mig i Nordamerika, vil jeg ikke kunne få noget patent der (i Nordamerika).[1] Patentlovgivningen i De forenede Stater siger nemlig, at dersom opfinderen har offentliggjort (likegyldig i hvilket land) en beskrivelse af sin opfindelse førend hans andragende om patent i Nordamerika er indkommen (eller tilstået), vil dette hans andragende blive afslået m.m. Tør jeg altså driste mig til at bede om, at vedlagte hurtigst mulig måtte blive sendt til vedkommende patentagent med anmodning om, at han vil ile såmeget som muligt med at indgive andragendet, samt at han snarest muligt vil underrette mig om, til hvilken tid jeg – uden fare for at miste det eventuelle amerikanske patent – kan lade min opfindelse træde ud i verden. Det egentlige apparat og to andre modificerede, er om få dage færdige.[2] De svare i et og alt til de forventninger, jeg stillede til dem. Jeg skal med det første tillade mig at sende Deres Højvelbårenhed prøver på skrivekuglens arbejde. Indretningen af det elektriske apparat til at bevæge valsen har undergået mange forandringer til det bedre, siden generalen var her sidst.[3] Sagen vil have en mægtig fremtid for sig og Amerika være det sted, hvor den først ret vil blive ført du i livet, det tror jeg fuldt og fast, og mit håb for Amerikas vedkommende er bleven ret sikkert siden De, hr. general, med så stor og hjertelig imødekommenhed tog Dem af sagen, hvorfor jeg ret inderlig takker Dem.[4]

Fotnoter:

[1] SA: Det er litt overraskende å lese at RMH vil holde tilbake søknaden om svensk patent, fordi beskrivelsen av oppfinnelsen ikke må ha vært offentliggjort i andre land før han søker om patent i USA, all den stund han på dette tidspunktet allerede hadde fått patent i tre land, så vidt vi vet, i Danmark, England og Tyskland.

[2] SA: Dette brevet er skrevet nesten to måneder før skrivekuglen for første gang ble presentert for danske journalister, og det er meget interessant å lese at den aller første skrivekuglen ble ferdigstilt omtrent på dette tidspunktet. Verdt å merke seg også at det allerede er gjort visse forandringer på ytterlige to modeller som også er under bygging. Vi må altså regne med at hele tre skrivekugler sto ferdige på det tidspunktet skrivekuglen ble fremvist offentlig, 8. september 1870.

[3] SA: Dersom vi kan klare å finne ut nøyaktig når general Christensen var på besøk i Danmark, kan vi også kunne fastslå mer nøyaktig når den første skrivekuglen ble påbegynt.

[4] SA: Det er nesten rørende å lese om den optimisme RMH har på dette tidspunktet med hensyn til skrivekuglens frmtid. Dessverre gikk det ikke slik han i sin fantasi hadde drømt om. I 1868 fikk tre amerikanere patent på en amerikansk skrivemaskin (Sholes, Glidden og Soule), og investoren James Densmore kjøpte senere deres patent, videreutviklet maskinen og fikk satt den i produksjon på Remington-fabrikken i 1873. I utgangspunktet var ikke denne maskinen noen bedre skrivemaskin enn skrivekuglen, og så sent som i 1878, på verdensutstillingen i Paris, ble skrivekuglen vurert av juryen der til å være langt bedre på mange områder. (Skrivekuglen fikk en gullmedalje, og ”the typewriter” fikk sølv). Men i løpet av 1880-årene ble skrivekuglen langsomt men sikkert utkonkurrert, muligens fordi RMH i denne perioden prioriterte sine vitenskapelige studier, og ikke lengre promoterte skrivekuglen på samme måte som i de første årene. Og da RMH døde plutselig i 1890, var håpet definitivt ute for at skrivekuglen noensinne kunne konkurrere reelt om å bli markedsledende.