1889.12.11 Danish

[1] Georg Jørgensen var forstander for Det Kongelige Døvstummeinstitut i Fredericia. Denne stillingen hadde han fått etter henstilling fra RMH, som var hans mangeårige overordnede i København. Jørgensen var i 1874 på en stuiereise til Tyskland og vendte hjem som en meget overbevist tilhenger av talemetoden. Han fikk ikke særlig støtte for dette synet i døvstummekretser, bortsett fra RMH. Da det på slutten av 1870-tallet var en presserende plassmangel ved Instituttet i København, så RMH en mulighet ved å foreslå et nytt Institutt, at de både kunne imøtekomme det økende antallet døvstumme barn og samtidig innføre den mest moderne undervisningsmetoden for de barna som hadde evner til å nyttiggjøre seg en slik undervisning. Her beviste RMH sitt talent for å tenke langsiktig og prinsippielt, og han tok egentlig opp et gammelt forslag fra sin forgjenger, Søren Johan Heiberg, da han i 1879 la fram et meget grundig gjennomtenkt og gjennomarbeidet forslag om å opprette et nytt Institutt i Fredericia, som skulle undervise etter talemetoden(leppeavlesning).

I 1889 var både RMH og Georg Jørgensen medlemmer av en offentlig nedsatt kommisjon med oppdrag å utarbeide en innstilling for hvordan undervisningen av de døvstumme skulle organiseres i fremtiden. RMH var den drivende kraft i komiteen, og var den som førte komiteens innstilling i pennen. Underveis ble saken ivrig diskutert i danske aviser, og på et tidspunkt ble det hevdet at det var Georg Jørgensens fortjeneste at instituttet i Fredericia i sin tid hadde blitt bygget. Dette oppbragte RMH voldsomt, da det jo var han som var mannen bak forslaget om å opprette Fredericia Instituttet. Han protesterte voldsomt, og saken var meget opphetet på et tidspunkt. Men i ettertid er det ikke tvil om at RMH hadde fullstendig rett i sin sak. Det er sannsynligvis denne saken RMH omtaler i dette brevet til sin venn Edgar Collin, som han ber om støtte fra for å få korrigert påstandene.