1879.03.31 Danish
DEN 31 MARTS 1879.
VELBAARNE
HR. JUSTITSRAAD B R U U N,[1] DEPARTEMENTS SECRETAIR, CONTORCHEF [2], RIDDER AF DANNEBROG OG DANNEBROGSMAND.
HERVED TILLADER JEG MIG AT BEDE DEM, HR JUSTITSRAAD OM AT HÄDRE VOR FEST I ANLEDNING AF LÄRER GRAMS 50 AARS[3] JUBILÄUM MED DERES NÄRVÄRELSE. DET ER IMORGEN TIRSDAG KL 6 HER PÅ INSTITUTET. INSTITUTETS DIREKTØR HR. GEHEIME-ETATSRAAD TRAP HAR STILLET I UDSIGT, AT HAN OGSAA VIL KOMME.[4]
ALLERÄRBÖDIGST
R. MALLING HANSEN
[1] SA: Dette dreier seg sannsynligvis om Ludvig Jacob Bruun(1811-1882). I følge Det Kongelige Bibliotek var han justitsråd og kontorchef ved Københavns Magistrat – og kan vel betraktes som ”arbeidgiverens” representant overfor de ansatte ved Det Kongelige Døvstummeinstitutt?
[2] SA: Ordet er litt vanskelig å tyde på kopien, men det skal nok stå kontorchef.
[3] SA: Læreren som skulle feire sitt 50-års jubileum som lærer ved Det Kongelige Døvstummeinstitutt var Ulrik Frederik Gram(1810-1892). Han begynte som elev på Døvstummeinstituttet under forstander Castberg i 1821, og etter sin konfirmasjon i 1827 fikk han sin utdanning som lærer ved Instituttet, og ble ansatt som Danmarks første stumme lærer i 1829. Han hadde vært ansatt i 57 år i alt da han gikk av i 1886.
[4] CB: Denne TRAP - der også er nævnt i flere andre RMH breve - var Kabinetssekretær - det er vist det samme som nutidens departementschef, og bl.a. direktør for Zoologisk Museum i København og forfatter til det berømte kæmpeværk TRAP Danmark om Danmarks - og Slesvigs - geografi. Levede fra 1810 til 1885.
SA: J P Trap er omtalt mange ganger i 100 års jubileumsboken for Døvstummeinstituttet, som ble utgitt i 1907. RMH hadde et meget godt forhold til ham, og det skyldtes først og fremst at Trap overlot til RMH å styre det hele på egen hånd. Ved en stille overenskomst, åpnet RMH all post, både til seg selv og til direktøren, og sendte kun videre det han syntes var strengt tatt nødvendig, med informasjon om hva slags svar han mente burde gis. RMH var meget engstelig for hvem som ville bli Traps etterfølger i 1885, og han fryktet at det kunne bli en av hans ”konkurrenter”, forstander Keller ved De Kellerske anstalter. Nå ble det ikke han som overtok stillingen, men kammerherre F. Wolfhagen, og det oppsto ganske straks en voldsom konflikt mellom RMH og den nye direktøren, som ikke ville gå med på å la den veletablerte ordningen fortsette, men som krevde fullt innsyn i alle instituttets saker.